Målet er at disse prosjektene skal øke flyktningers deltakelse i sysselsetting, utdanning og annet samfunnsliv i norske kommuner. Evalueringen er lagt opp slik at forskerne senere skal kunne undersøke effekten av tiltakene.
– Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om resultater nå, men de fleste prosjektene har foreløpige resultater som peker i positiv retning. Det forteller prosjektleder Susanne Søholt, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.
Forskerne har avdekket flere positive tendenser
- Prosjekter som kombinerer kvalifisering og arbeidstrening melder om god overgang til arbeid, også under koronakrisen (våren 2020), noe som tyder på at prosjektene har lyktes i å tilpasse kvalifisering etter behov i lokale bedrifter.
- Av de to prosjektene som skulle bidra til bedre norskkunnskaper, har ett av dem allerede etter et halvår ført til bedre resultater enn forventet på nasjonal norskprøve.
- Prosjektet som har satset på ordinært arbeid med kvalifisering på arbeidsplassen melder om god overgang til arbeid, selv om noen fortsatt mottok supplerende sosialhjelp.
- Noen har fått fast arbeid på heltid, men forskerne vet foreløpig ikke om prosjektene bidrar til mer varig arbeid enn deltakelse i ordinært introduksjonsprogram.
- Forskerne vet heller ikke nok om de som gjennomfører kvalifisering fortsetter med mer kvalifisering, oftere får lønnet arbeid, får mer varig og kompetansekrevende arbeid og høyere lønn enn de som gjennomfører ordinært introduksjonsprogram.
Evalueringen har hatt to formål. For det første skulle forskerne vurdere om de utprøvde tiltakene har potensiale for å bedre den generelle kvaliteten i kommunenes integreringsarbeid.
Dernest skulle forskerne gjennom denne evalueringen vurdere om det var metodisk grunnlag for systematisk utprøving og evaluering av effekten av ett eller flere av de åtte tiltakene i en større skala.
For å styrke kunnskapsgrunnlaget i evalueringene av de åtte tiltakene har forskerne også gjennomført tematiske kunnskapsoppsummeringer på integreringsfeltet.