SeniorrådgiverCatrine Bangum i Nordisk ministerråd oppsummerte rapporten ”Veje til beskæftigelse for flygtninge- og indvandrerkvinder” om nettopp lokale erfaringer som innledning til et godt besøkt seminar i Nordens telt i Arendalsuka slik:

• Arbeidsdeltakelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn fra land utenfor EU er ca. 20 prosent lavere enn blant kvinner som er født i landet (med unntak av Island) (9%, OECD 2018)
• Kvinner bruker lengre tid enn menn for å bli etablert på arbeidsmarkedet
• Norge har høyere arbeidsdeltakelse for kvinner, kontrollert for forskjeller i flyktningpopulasjon, sammenlignet med Sverige og Danmark og lavere gap mellom kvinner og menn

Barrierer for arbeidsdeltakelse

• Kvinner har begrenset arbeidserfaring og lavere kvalifikasjoner
• Innvandrerkvinner har lavere språkkunnskaper og manglende språkkunnskaper påvirker deres mulighet til å komme i jobb mer negativt enn for menn.
• Flyktningkvinner får ofte mindre arbeidsrettede innsatser og mindre omfattende innsatser enn menn
• Kjønnsstereotype forestillinger blant saksbehandlere og arbeidsgivere
• Omsorgs- og familieansvar og andre kulturelle forventninger

Hovedfokus for å få flere innvandrerkvinner i arbeid

Må ha et arbeidsrettet og helhetlig fokus på innvandrerkvinners arbeidsdeltakelse.

Like arbeidsrettet fokus for kvinner som for menn

• Innvandrerkvinner må få de samme arbeidsrettede tilbud som menn fra NAV og i Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Ikke andre tiltak for kvinner enn for menn, men ha fokus på at kvinner får like arbeidsrettede tiltak som menn, om ikke akkurat de samme. Samme forventninger til kvinner som til menn.

Hvis man ikke har spesielt fokus på dette, viser det seg at saksbehandlere preges av kjønnsstereotype forestillinger.

• De mest effektive tiltakene er rettet mot ordinært arbeidsliv, praksisplasser, lønnstilskudd, oppfølging på arbeidsplass etc.

Utdanning i det landet man kommer til

•  En forskningsrapport initierte av Nordisk Ministerråd «Nordic integration and settlement for refuges. A comparative analysis of labour marked integration outcome» viser at høy arbeidsdeltakelse på lengre sikt delvis/i stor grad kan knyttes til investeringer i utdanning i det landet man kommer til.
• Utdanning i det landet man kommer til er viktig for at innvandrere skal komme i jobb. Utdanning har en enda større effekt på kvinner enn for menn. Kvinnelige flyktninger som utdanner seg i Danmark øker arbeidsdeltakelsen i langt høyere grad enn for menn som utdanner seg.
• I Danmark viser en rapport at kjønnsforskjeller i arbeidsdeltakelse mellom kvinner og menn, er markant mindre blant flyktninger med utdannelse fra Danmark enn blant flyktninger uten utdannelse fra Danmark.
• Rapporten viser at Norge har brukt utdanning for lavt utdannede, og mange av disse er kvinner, mer enn Danmark og Sverige og det kan være noe av forklaringen på hvorfor Norge har høyere arbeidsdeltakelse for innvandrerkvinner sammenlignet med de to andre landene.

• Viktig å legge til rette for at innvandrerkvinner kan ta utdanning.

Helhetlig tilnærming

Innvandrerkvinner har ofte noen tilleggsutfordringer, i tillegg til at de ofte har mindre arbeidserfaring og lavere kompetanse enn menn. De trenger ofte en helhetlig tilnærming og flere ulike tiltak for å komme i arbeid for å møte utfordringer knyttet til familieforhold og barneomsorg og helse og sykdom.

• Nyankomne kvinner og innvandrerkvinner som er langvarige utenfor arbeidslivet har behov for oppsøkende virksomhet og aktører som bidrar til brobygging mot samfunnsliv og arbeidsliv.   Eks. Bydelsmødre i Danmark, nå også de andre land. Frivillige kvinner som selv har innvandrerbakgrunn; oppsøker, dialog, empowerment og aktiviteter for å bygge bro til samfunn- og arbeidsdeltakelse.
• Familieforpliktelser og barneomsorg.
• Mange kommuner har dialog med kvinnene, enten en til en eller i grupper, der de drøfter familieforpliktelser, kjønnsrollemønstre etc. Ofte er det en fordel å trekke inn ektefellen i dialogen.
• Barsel og barneomsorg: mange har permisjoner eller avbrekk på grunn av omsorg for barn og faller da ut av all aktivitet. Mange kommuner har startet barselgrupper mens man er i permisjon, obligatorisk å delta på norskundervisning?? Andre tiltak som gjør at man holder tak i kvinnene ellers har de en tendens til å falle helt ut og ikke komme tilbake i aktivitet.
• Barnehager og barneomsorg. Kulturelle barrierer for bruk av barnehage, lite fleksibilitet, betaling etc.  Dialog om barnehage, gratis barnehage, utvidede åpningstider etc.
• Helse- og sykdomsforståelse. Større helseproblemer i denne gruppa og annen sykdomsforståelse.
• Helse- og sunnhetsfremmende tiltak
• Dialog om forståelse av sykdom i arbeidsliv og under graviditet
• Samarbeid med leger

Läs mer